Det er søndag. Dette er en dag fylt med tro og håp.
Tro handler om å vende sitt hjerte med forventning og overbevisning til håpet. Håpet handler om å se sin seier i Jesus, framfor andre steder. Det kan være både for dagen, men også for hele livet, og ikke minst utgangen av dette livet.
Kjærligheten handler om kjærlighet. At jeg elsker Jesus og at Han elsker meg. Uten dette limet er tro og håp ingenting.
Så jeg går inn i denne søndagen med forventning til disse tre: Tro, håp og kjærlighet.
Vi hadde besøk av en gjeng med 6-åringer, utkledd i de mest fantasifulle kostymer. Det gikk til tider ganske høylytt for seg. Gutter i den alderen kan være ganske utagerende.
Noen ganger kunne jeg også trenger å utagere litt. Selv om jeg er 30 år eldre, så skjønner jeg godt at det er morsomt å kle seg ut som en helt annen, og løpe rundt å rope som en gal. Og faktisk så tror jeg at dette er noe av den friheten Jesus snakker om.
Når Han setter oss fri, da blir vi også fri til å rope, hoje, le og gråte. En gang i blant. Ikke slik at naboen blir sur. Nei, men slik at vi kommer i kontakt med det som beveger seg i oss. I en travel hverdag med utfordringer og slitasje, er det så fort at ting begraves dypt ned i sjelen. Da kan den riktige medisinen være å nettopp utagere litt, på en positiv måte.
Så ja til mer karneval (uten sex)! 
Tags:
Gunnar Skeid